To skulpturer presentert på Dyrsku’n i Seljord i september 2023, utstilt samlet i monter fra Vest-Telemark Museum.
«Dead Master Laughing»
Emne fra stuvingstre felt ved Nutheim i Flatdal. Bredde 95 cm, høyde 90 cm, dybde 30 cm. Ca. 40-50 kg.
Av og til kommer noen ekstraordinære opplevelser i det daglige arbeid med å hente emner. «Dead Master Laughing» er ikke eneste gang jeg har kommet over slikt: Når naturen har skapt former som – med ekstra arbeid eller spesiell utforming – er skulpturer. Det vil si; med bearbeiding kommer de til live igjen i vår bevissthet. Ofte kan det bli verk som også kan brukes, få en funksjon. Denne fyren kan for eksempel henges opp som romdeler/forheng. Som en skulptur skal og bør være spiller «Dead Master Laughing» på dype kulturelle røtter universelt og lokalt. I form og uttrykk ser jeg også hint til «ferro batuto» – hva en smed gjør i den villere sjanger.
Stuvingstrær er ikke minst en kjent inspirator for billedkunstnere, særlig i Telemark, men neppe tidligere sett fra innsiden på denne måten.
«Svartdalsgubben 2023»
En kjepp jeg la til side for lenge siden var så godt som naken nå. Navnet ble «Svartdalsgubben» etter denne selfien tatt «on location» da han var ferdig.
Mandig i toppen, men nokså androgyn. Kjeppen er vel helst en balletdanser.
Som passende fot fant jeg fram en siste rest av en takbjelke fra Dordogne. Den tok jeg vare på og tok med til Norge da den ble skiftet ut midt på 1990tallet. Skåret på oppgangssag for mange hundre år siden. Den har blitt både kjøkkenbenk og en rekke andre ting i løpet av årene siden. Akkurat denne biten var såpass markspist at den ble lagt til side. Overraskende tung, med sagsporene intakt.
Akryl blåfarge, Tung Oil over det hele.
